Det Norske Akademis Ordbok

bumerke

bumerke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd bu
BETYDNING OG BRUK
særlig om eldre forhold
 eiermerke skåret inn på gårdens redskaper o.l., også brukt som navnunderskrift
; eiendomsmerke
; eiermerke
 | jf. bu
SITATER
  • han hugget ind aarstal over døren og satte sit bumerke
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 162 1917)
  • ta en pen i haand og skrive sit bumerke paa et dokument
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 273 1917)
  • strekene på steinen, som antagelig er gamle grensetegn og bumerker
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 190 1942)
  • på billedvev setter … veversken inn sitt monogram eller bumerke
     (Bjørg Kristiansen White Billedvev 25 1970)
  • porten hadde, som de fleste andre porter, et våpenskjold eller bumerke
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 135 1985)
  • jf.
     
    med knivbladet risset vi inn bumerkene våre på skuret ved bussholdeplassen, i lyktestolper, på undersiden av skolepultene
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 137 2002)
  • spøkefullt
     
    underskriftslistene blir sendt hjem med 1100 elever … og håpet er at både foreldre, slektninger, naboer og venner skal sette bumerket på papiret
     (byavisa.no 03.10.2006)
     | underskriften