bumerang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bumerangen, bumeranger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bumerangen
ubestemt form flertall
bumeranger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bumera´ŋ:], [bomera´ŋ:]
ETYMOLOGI
via engelsk boomerang, fra et australsk språk
BETYDNING OG BRUK
1
krumt, flatt tilskåret kastevåpen i tre som når det kastes
vender tilbake til utgangspunktet
| tradisjonelt brukt som jaktvåpen hos den australske urbefolkning
SITATER
-
i stua hans hang det tremasker fra Afrika, en boomerang og noen grafiske trykk
-
løgnen … ville nå oss som en bumerang etter først å ha slått istykker det lille som måtte være igjen av vår anseelse der ute
2
overført
noe som slår tilbake
SITATER
-
ubalanserte talemåter … ender [bare] med en sviende boomerang(Verdens Gang 03.03.1951/5)
-
den karakteristikken blir … en bumerang som rammer avisens nærmeste(VG 10.01.1969/2)