Det Norske Akademis Ordbok

bumerang

bumerang 
substantiv
BØYNINGen; bumerangen, bumeranger
UTTALE[bumera´ŋ:], [bomera´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk boomerang, fra et australsk språk
BETYDNING OG BRUK
1 
krumt, flatt tilskåret kastevåpen i tre som når det kastes vender tilbake til utgangspunktet
 | tradisjonelt brukt som jaktvåpen hos den australske urbefolkning
SITATER
  • i stua hans hang det tremasker fra Afrika, en boomerang og noen grafiske trykk
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
  • løgnen … ville nå oss som en bumerang etter først å ha slått istykker det lille som måtte være igjen av vår anseelse der ute
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 59 1998)
2 
overført
 noe som slår tilbake
SITATER
  • ubalanserte talemåter … ender [bare] med en sviende boomerang
     (Verdens Gang 03.03.1951/5)
  • den karakteristikken blir … en bumerang som rammer avisens nærmeste
     (VG 10.01.1969/2)