bultre verb BØYNINGbultret, bultret, bultring preteritum bultret perfektum partisipp bultret verbalsubstantiv bultring UTTALE[bu`ltrə] ETYMOLOGI trolig avledet av bult BETYDNING OG BRUK bråke og ståke SITAT at gaa der … og trakke og bultre (Jonas Lie Gaa paa! 54 1882)
