Det Norske Akademis Ordbok

bulne

bulne 
verb
MODERAT BOKMÅLbulnet, bulnet, bulning
preteritum
bulnet
perfektum partisipp
bulnet
verbalsubstantiv
bulning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`lnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form bulne, av gammeldansk bulna, bolna, tilsvarer norrønt bolgna; jf. formen bolne; se også bulen
BETYDNING OG BRUK
svulme opp
; hovne opp
SITATER
  • de gamle portræter bulnede og brændte [opp]
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 215 1900)
  • Oline var alt bulnet av slag, hun blødde
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 75 1917)
  • i lyskene bulnet der fram to poser av brokk
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 39 1929)
  • den ene væggen bulner saa ut
     (Johan Bojer Samlede verker III 14)
  • læberne kom bort, mens munden over og under bulnet ut
     (Peter Egge Inde i Fjordene 15 1920)
  • jeg står foran speilet og ser hvordan øynene er blanke av tårer. Hvordan de bulner, og sakte presses ut av hodet mitt
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)