bulme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bulmen, bulmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bulmen
ubestemt form flertall
bulmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`lmə]
ETYMOLOGI
jf. dansk bulme, svensk bolmört, gammelsvensk bulma, bølme(urt); trolig til indoeuropeisk *bhel- 'hvit'; etter plantens grågrønne
blader
BETYDNING OG BRUK
botanikk
SITATER
-
frækt pustede den svovelgule bulme sin bedøvende aande ud imod de rene liljer
-
bulmen yppigst vokser under skyens tag
-
jf. sammensetningenbulmeflamme