bulle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bullen, buller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bullen
ubestemt form flertall
buller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`l:ə]
ETYMOLOGI
fra latin bulla, grunnbetydning 'blære, kapsel';
opprinnelig betegnelse for seglet som ble festet til dokumentet; jf. bulla
BETYDNING OG BRUK
1
særlig om katolske forhold
pavelig forordning med
vedhengende segl
| jf. bannbulle
SITATER
-
paven i Rom … skrev buller og satte sit eget segl derfor i bly
-
pengeutpressere gjemte barna sine og anklaget navngite, velhavende jøder for å ha bortført dem. Det ble så vanlig at Gregor 10 advarte mot trikset i en bulle fra 1272
1.1
sjelden
fyrstelig forordning (som ligner pavens)