buling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bulingen, bulinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bulingen
ubestemt form flertall
bulinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:`liŋ]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om eldre forhold
femøre