Det Norske Akademis Ordbok

bulbill

bulbill 
substantiv
BØYNINGen; bulbillen, bulbiller
UTTALE[bu`lbil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nylatin bulbillus, diminutiv av bulbus, fra gresk bolbos 'løk'; jf. bulb
BETYDNING OG BRUK
botanikk, mest i flertall
 yngleknopp