Det Norske Akademis Ordbok

bukoliker

bukoliker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bukolikeren, bukolikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bukolikeren
ubestemt form flertall
bukolikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[buko:´likər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bukolisk med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap
 dikter som behandler bukoliske emner
SITAT
  • bukolikeren Theokrit fra Syrakus (ca. 310-250), som åpenbart har oppholdt seg innpå et decennium i Aleksandriamiljøet
     (Egil A. Wyller Sangenes sang 107 1994)
2 
overført, dels nedsettende, især om eldre forhold
 person som har et lyst, naivt syn på livet, som elsker fred og vil bevare idyller
 | brukt som nedsettende betegnelse på dem som i 1870- og 1880-årenes politiske strid i Norge representerte mellomstandpunktene og preket fordragelighet
SITAT
  • fast, urokkelig fast, står det, at min far ikke er bukoliker. Under ingen omstendigheter vil han ha statsråder inn på stortinget
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 37 1932)
3 
overført, spøkefullt, om eldre forhold
 bonde
; bauer
SITAT
  • hvad er det dog for to bukolikere, De har ført mig paa halsen
     (Alexander L. Kielland Arbeidsfolk 256 1881)