Det Norske Akademis Ordbok

bukkemark

bukkemark 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig om ulendt terreng hvor bare geitebukker kan ta seg frem
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 bratt, ufremkommelig terreng
SITATER
  • [skogbrann]terrenget blir karakterisert som «orm- og bukkemark», det vil si at der knapt var farbart for brannmannskapene
     (Dagbladet 18.07.1997/8)
  • [vi må] orientere oss i terrenget, slik at vi unngår å rote oss bort i myrer og bukkemark
     (Klassekampen 16.03.2004/14)
1.1 
ubrukelig, verdiløst område
SITAT
  • bygningen [skal] jevnes med jorda. Dette området har vært en bukkemark, og det skal stelles til etter alle kunstens regler
     (Sunnmørsposten 14.01.1998/2)
2 
jakt
 område hvor det vanligvis går (reins)bukker
SITAT
  • vestområdet er tradisjonelt god bukkemark, men andelen storbukk i Snøhetta-stammen har de siste årene sunket drastisk
     (Aura Avis 18.08.1988/11)