buhage
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av eller etter norrønt búfjárhagi, búhagi
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende
inngjerdet beite, havnegang like ved gårdens innmark
SITATER
-
jeg følte det, omtrent som jeg gik i en buhage hjemme
-
den tid da hun brukte at gaa med fostermødrene og alle smaasønnerne sine i buhagen ovenfor Husaby