Det Norske Akademis Ordbok

bouffant

bouffant 
substantiv
BØYNINGen; bouffanten, bouffanter
UTTALE[bufa´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bouffant 'struttende, vid og rynkete (om klær)', presens partisipp av bouffer 'strutte, svulme'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 sterkt rynkete vidde i kjoleliv eller ermer
SITAT