bufe
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; bufeet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bufeet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:`fe]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende, kollektivt
kyr
; storfebesetning
SITATER
-
hvis noen kjøper jordeiendom med sin kones eiendeler, løsøre eller bufe, og hun overlever ham, da skal hun bare ha det av jordeiendommene av arven etter ham som hun hadde i medgift(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 93 2024)
-
ikke kunde hun skjønne hvordan Erlend mente at fø frem alle de hestene og saa meget bufæ med det som var her av høi og halm