Det Norske Akademis Ordbok

bufar

bufar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:`far]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av bu og norrønt far 'måte som noe farer på; ferd'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 flytting av buskapen fra (eller til) seteren
 | jf. buferd og bufor
SITAT
  • folk gjorde bufaren, og bølingene trak ned fra fjeldet
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 33 1919)