budlung
substantiv
BØYNINGen; budlungen, budlunger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
budlungen
ubestemt form flertall
budlunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:`dloŋ]
ETYMOLOGI
etter norrønt buðlungr, avledet av mannsnavnet Buðli, grunnbetydning 'etterkommer av sagnkongen Buðli'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
fyrste
; konge
SITATER
-
budlungen paa Borro
-
jf.