Det Norske Akademis Ordbok

budbringer

budbringer 
substantiv
BØYNINGen; budbringeren, budbringere
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av bringe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 person som overbringer et bud, en beskjed
SITATER
  • jeg kunde kanske være din budbringer
     (Helge Krog Blåpapiret 71 1928)
  • man tenkte sig slangen som budbringer for underjordiske vesener
     (A-magasinet 23.01.1932/13)
  • ingen våger lenger å skrive åpne brev [men] jeg stoler på budbringeren min
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 141 1991)
  • sendingen som er datert 22.9.1954 avleveres med budbringer til forlaget dagen etter
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 523 2000)
2 
overført
 person som formidler et budskap
; budbærer
SITAT
  • [rapperen Eminem er] den nye generasjonens budbringer av det gamle budskapet om «Sex, drugs & rock’n roll»
     (Aftenposten 27.01.2001)
3 
kjemi
 stoff som bringer informasjon
 | jf. budbringer-RNA