brøyter substantiv MODERAT BOKMÅLen; brøyteren, brøytere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall brøyteren ubestemt form flertall brøytere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[brøy`tər] ETYMOLOGI avledet av brøyte med suffikset -er BETYDNING OG BRUK brøytebil
