bråknute
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av norrønt brá, perfektum partisipp av bregða 'svinge, flette'; betegnelsen er nå vanligere i den
omdannede formen blåknute
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
hard dobbeltknute