bråd
substantiv
BØYNINGen; bråden 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bråden
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå:d]
ETYMOLOGI
etter norrønt bráð
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
kjøtt av dyr som man går på jakt etter
; vilt
SITAT
-
hærgauper, som Harald sveltet … men som deres mænd gav braad(Norges historie fremstillet for det norske folk I,2 110 1910)| oversettelse av Haraldskvede