Det Norske Akademis Ordbok

"bryter frem"

15 treff

  • tannfollikkel

    substantiv hinne som omgir emaljen på tannkronen til tannen bryter frem ...
  • tannkrampe

    substantiv krampe som opptrer hos barn i perioden tennene bryter frem ...
  • vårbrytning

    substantiv det at våren bryter frem ...
  • dagbrytning

    substantiv det at dagen bryter frem, dagbrudd ...
  • molar

    substantiv jeksel ...
  • dødssvette

    substantiv svette som bryter frem under dødskamp ...
  • adventiv

    adjektiv som finnes eller bryter frem der det vanligvis ikke finnes (f.eks. planteskudd som vokser frem av rot) ...
  • tolvårsjeksel

    substantiv syvende tann i hver kjevehalvdels tannrekke i det voksne tannsettet jf. seksårsjeksel ...
  • visdomstann

    substantiv innerste kinntann hos mennesket som først bryter frem når det er blitt voksent ...
  • kumulussky

    substantiv kumulus ...
  • morgenrødme

    substantiv rødlig lysning på østhimmelen som varsler at dagen bryter frem jf. aftenrøde, aftenrødme ...
  • seksårsjeksel

    substantiv sjette tann i hver kjevehalvdels tannrekke i det voksne tannsettet jf. tolvårsjeksel ...
  • frembryte

    verb bryte frem, som bryter frem ...
  • morgenstjerne

    substantiv messias, jf. Kristus, stjerne som er synlig like før dagen bryter frem, planeten Venus når den står vest for Solen og derfor blir synlig på østhimmel...
  • trenge

    verb presse, sette under (militært) press, skubbe eller presse (seg) mot (noen) (i stimmel, trengsel e.l.), trykke, presse, skubbe for å få plass, komme seg frem, ut e.l....

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt