brygge
substantiv
UTTALE[bry`g:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt bryggja 'kai, utstikker; bro, landgangsbro'
BETYDNING OG BRUK
1
utbygning langs eller fra land, hvor båter kan legge til
EKSEMPEL
-
legge til ved brygga/bryggen
SITATER
-
han lå ved bryggen med fisk
-
de to gamle skippere [vandret] omkring paa alle byens brygger
-
sør, ind under hamrens skygge, øjner jeg en bod, en brygge
UTTRYKK
arbeide på brygga
være laste- og lossearbeider (i bryggeområdet)
| jf. bryggesjauer
2
mest dialektalt
sjøbod, sjøhus med slik utbygning foran
SITAT
-
bryggerne var … saa svære, fire, fem etasjer