bruske
verb
BØYNINGbrusket, brusket, brusking 
preteritum
brusket
perfektum partisipp
brusket
verbalsubstantiv
brusking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bru`skə]
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
sjelden
rasle
SITAT
-
herrer sat paa røde plysjes sofaer og brusket med aviser