brune
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brunen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brunen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bru:`nə]
ETYMOLOGI
av norrønt bruni 'brenning', jf. gammelsvensk bruni med samme betydning, svensk dialekt brona (maskulinum) 'brenning,
brann' og brånad, bråna, bråne (femininum) 'avsvidd
stykke land; parringslyst'; til roten i brenne
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
1.1
det at noe brenner
; brann
3
avsvidd stykke land