brulte
verb
BØYNINGbrultet, brultet, brulting 
preteritum
brultet
perfektum partisipp
brultet
verbalsubstantiv
brulting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bru`ltə]
ETYMOLOGI
trolig av samme opprinnelse som dialektalt brolte 'baske (med); bråke,
ståke; skryte, braute', av norrønt brǫlta 'velte seg'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
arbeide tungt (med)
; slite og slepe (med)