brucitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brucitten, brucitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brucitten
ubestemt form flertall
brucitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brusi´t:]
ETYMOLOGI
av bruc-; til etternavnet til
den amerikanske mineralogen Archibald Bruce (1777–1818), som først beskrev mineralet, og -itt
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
fargeløst, grønt- eller blåaktig mineral av magnesiumhydroksid,
brukt til fremstilling av varmesbestandig materiale og metallisk magnesium
SITAT
-
en forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier(ngu.no (Norges geologiske undersøkelse) 20.02.2006)