brookitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brookitten, brookitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brookitten
ubestemt form flertall
brookitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[broki´t:]
ETYMOLOGI
av brook-, til etternavnet til
den engelske mineralogen og ullhandleren Henry James Brooke (1771–1857), som navngav mineralet
i 1825, og -itt
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
krystallinsk, brunt eller svart mineral av titandioksid