broholmer
substantiv
BØYNINGen; broholmeren, broholmere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
broholmeren
ubestemt form flertall
broholmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bro:`hålmər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Broholm; navn på herregård på Fyn, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
stor hund av en dansk rase med kort, gul til brungul pels
SITAT
-
rasen broholmer er blant de sjeldneste i verden(Romerikes Blad 18.03.2015/6)