brite
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; briten, briter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
briten
ubestemt form flertall
briter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri`t:ə]
ETYMOLOGI
fra tysk Brite; jf. norrønt Bretar (flertall), engelsk Briton, gammelengelsk Bret, latin britto (genitiv britonis), britanni (flertall), fra gammelkeltisk *Britt-os, av uviss opprinnelse; jf. britannisk
BETYDNING OG BRUK
1
historie
kelter i det gamle Britannia
SITAT
-
byer, gammeldagse, byggede af britt og saxe
2
person fra Storbritannia
; innbygger av Storbritannia
SITATER
-
på sprang stod britten til kamp påny
-
jeg så den gamle Themsen som mer og mer ligner på britene selv, som har trukket til seg det britiske folkelynnet i uminnelige tider(Bertrand Besigye Svastikastjernen 40 2004)
-
britenes invasjon i 1903–04 var en vekker for statsapparatet i Beijing: De hadde mistet grepet om Tibet(Erika Fatland Høyt 570 2020)
-
både Koht og stortingspresident Carl Joachim Hambro [var] opptatt av at Norge ikke havnet i krig med britene og slik endte opp på Tysklands side(Tore Rem Olav V. Krigeren 20 2021)
2.1
metonymisk, sjelden,
i entall i bestemt form
det engelske verdensrike
; den engelske sjømakt
SITAT
-
har briten endelig rykket ud med en ærlig og ordentlig krigserklæring?