brio
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri:´o]
ETYMOLOGI
se con brio
BETYDNING OG BRUK
sjelden
kraft
; livlighet
SITAT
-
den køpenickiade [André Bjerke] gjennomførte med slik brio i regjeringsorganet(Morgenbladet 1957/265/3/1)| om «sprogkjertelen»