breton
substantiv
BØYNINGen; bretonen, bretoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bretonen
ubestemt form flertall
bretoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bretå:´ŋ]
ETYMOLOGI
fra fransk breton, tilbakedannelse til latin *Britonia, sideform til Britannia 'Britannia'
BETYDNING OG BRUK
fuglehund av en fransk rase med korte ører og glatt eller
svakt bølgete pels