bretagner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bretagneren, bretagnere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bretagneren
ubestemt form flertall
bretagnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[breta´njər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bretagne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i eller kommer fra Bretagne
; bretoner
SITAT
-
den unge bretagneren … som blev arrestert i snipkjole og høi hat(Stavanger Aftenblad 03.01.1916/12 Stein Riverton)| fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»