brennhete substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd brenn- BETYDNING OG BRUK svært sterk, brennende hete ; glohete SITAT belgierne går mer og mer tomme i brennheten, og etter drøye kvarteret utlikner Blanco med kampens vakreste mål (Anne Holt I hjertet av VM 135 1998)
