brengun
substantiv
BØYNINGen; brengunen, brenguner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brengunen
ubestemt form flertall
brenguner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre´n:gøn]
ETYMOLOGI
fra engelsk brengun, første ledd av stedsnavnene Brno; navn på
by i Tsjekkia, hvor geværet først ble laget, og Enfield; navn på den britiske kommunen hvor det ble fabrikkert for den britiske
hær; annet ledd gun 'gevær'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, mest om tidligere forhold
britisk maskingevær, brukt under (og etter) 2. verdenskrig
SITAT
-
vi hadde skutt med bren-gun