bremer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bremeren, bremere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bremeren
ubestemt form flertall
bremere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre:´mər]
ETYMOLOGI
forkortet form av bremerkolp
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold