bremanger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bremangeren, bremangere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bremangeren
ubestemt form flertall
bremangere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brema´ŋ:ər]
ETYMOLOGI
til stedsnavnet Bremanger; jf.
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Bremanger i Vestland
fylke (Sogn og Fjordane)