Det Norske Akademis Ordbok

brek

brek 
substantiv
BØYNINGet; breket, brek
UTTALE[bre:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til breke
BETYDNING OG BRUK
det å breke (særlig en enkelt gang)
SITATER
  • bræg af sau og vare bjældeklemt
     (Olaf Bull Nye digte 87 1913)
  • åtte hunder, fire geiter og en katt, som … ikke sier et voff, et brek eller et mjau
     (Bergens Tidende 31.07.2011)