breeder
substantiv
BØYNINGen; breederen, breedere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
breederen
ubestemt form flertall
breedere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri:´dər]
ETYMOLOGI
fra engelsk breeder, grunnbetydning 'dyr eller plante som formerer seg;
oppdretter, foredler; avlsdyr'
BETYDNING OG BRUK
fysikk
kjernereaktor som produserer mer spaltbart materiale enn
den forbrenner
; formeringsreaktor
SITAT
-
til forskjell fra en vanlig kjernekraftreaktor benytter ikke brideren uran som brensel(Teknisk Ukeblad 1986/19/42/3)