Det Norske Akademis Ordbok

bredsel

bredsel 
substantiv
BØYNINGet; bredselet, bredsler
UTTALE[bre´ts(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt breizla (i sammensetningene yfirbreizla 'sengeteppe; toppmål, noe man får i tillegg til noe annet' og ábreizla 'sengeteppe'; se åbreisle); jf. også formen bredsle; jf. færøysk breiðsla; avledet av breiða; se bre
BETYDNING OG BRUK
1 
teppe
2 
overført
 dekkende lag
SITATER
  • under stormen sad fuglene indover som et levende bredsel over alle klipper
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 370)
  • dialektalt
     
    i holtet myldret barn paa glade skridt, grov under fjoraars-blades graae bredsle
     (Hans E. Kinck Driftekaren 246 1908)