bredd - Det Norske Akademis ordbok

bredd

substantiv

BØYNINGen

UTTALE[bred:]

ETYMOLOGI

av norrønt breidd, jf. også tilsvarende dansk form bred; til hhv. norrønt breiðr og bred; beslektet med bredde

BETYDNING OG BRUK

dialektalt, i faste uttrykk

bredde

| jf. også sammensetningene fotsbredd, håndsbredd, hårsbredd

UTTRYKK

i bredd med

ved siden av

; jevnsides

[hun satt] i bredd med mestermanden sin

(Peter Egge Hansine Solstad 39 1925)
en kameratbåt fra Tranøy [hadde lenge] seilet i bredd med dem

(Carl Schøyen Tre stammers møte 43 1919)
vi gikk i bredd ned midtskipet

(Laila Stien Noveller i utvalg 151 1996)

bredd i bredd

| sjelden bredd om bredd

ved siden av hverandre

; side om side

; jevnsides

sitte bredd i bredd
de er bredd om bredd. Hun løper ikke akkurat, men det er ikke langt fra

(Jens Hagerup Juvi 88 1928)