brattkjører
substantiv
BØYNINGen; brattkjøreren, brattkjørere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brattkjøreren
ubestemt form flertall
brattkjørere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`t:-]
ETYMOLOGI
til brattkjøring;
jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
idrett
person som kjører på ski (eller med sykkel) i bratt terreng
SITAT
-
en tilbakevendende debatt er hvorvidt de som selv oppsøker risikoen, eksempelvis ekstremsportutøvere og brattkjørere på ski, bør betale redningen selv(Fjell & Vidde 2015/nr. 1/57)