brannvogn
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
vogn trukket av hester, brukt av brannkorps (særlig vogn
med stige(r) og sprøyter)
| jf. brannbil
SITATER
-
en brandvogn durede ringende forbi
-
klangen af brandvognene, som rullede forbi(Lys og Skygge 1908/nr. 5/20 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «De fire Ildebrande»
-
forleden dag … kjørte brandvogner og -sprøiter op foran Luxembourg-paladset i Paris(A-magasinet 22.09.1927/11)