Det Norske Akademis Ordbok

branntau

branntau 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tau som fungerer som rømningsvei ved brann
SITATER
  • det [var] ikke brandtau i atelieret idet dette ikke er påbudt leiligheter med 2 utganger
     (Aftenposten 07.11.1938/9)
  • branntauet som han hadde moret seg med å slippe ned, hang stadig ut over rekkverket
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 174 1952)
  • [vi] firte oss ned i branntauet, og forsvant nedover Tambars gate
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)