Det Norske Akademis Ordbok

brannfakkel

brannfakkel 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
fakkel til å sette fyr på noe med
2 
overført
 person eller ytring som skaper uro og får debatt til å flamme
EKSEMPEL
  • kaste ut en brannfakkel
SITATER
  • opvigler, brandfakkel, pøbelforleder af første sort
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 6)
  • man hadde ventet en brannfakkel og fikk et stykke almindelig grovbrød isteden
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 45 1957)
  • Erik Pierstorff i Morgenbladet kaller [Under en hårdere himmel] «en brannfakkel»
     (Tore Rem Sin egen herre 475 2009)