branle
substantiv
BØYNINGen; branlen, branler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
branlen
ubestemt form flertall
branler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra:ŋ]
ETYMOLOGI
fra fransk branle 'sving', avledet av branler 'svinge'
BETYDNING OG BRUK
1
fransk dans i to- eller tredelt takt fra 1500- og 1600-tallet
SITAT
-
[provinsboerne] viste sine egne danser, volta fra Provence, passepied og bransle fra Bretagne, danser til skalmei fra Poitou og til den lille hautbois fra Bourgogne og Champagne
2
musikk til slik dans