Det Norske Akademis Ordbok

brandenburger

brandenburger 
substantiv
BØYNINGen; brandenburgeren, brandenburgere
UTTALE[bra´nd(ə)nburgər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk innbyggerbetegnelse Brandenburger, jf. brandenburgsk; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person fra Brandenburg i Tyskland
; innbygger av Brandenburg
2 
militærvesen
 flettet skulderdistinksjon (i gull, i sølv eller sort) på uniform
; skulderfletning