brakykefal
substantiv
BØYNINGen; brakykefalen, brakykefaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brakykefalen
ubestemt form flertall
brakykefaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brakykefa:´l]
ETYMOLOGI
nydannelse av den svenske anatomen og antropologen
Anders Adolf Retzius (1796–1860), av braky-, til gresk brakhys 'kort', og -kefal, til gresk kephale 'hode'; jf. dolikokefal
BETYDNING OG BRUK
antropologi, foreldet
menneske med hodeskalle hvor største bredde er minst 80
% av største lengde