bragebeger
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt bragarfull 'brageskål'; første ledd bragr 'den ypperste', særlig
brukt om guden Tor
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid eller overført
beger som man tømmer i gilder samtidig som man avlegger brageløfte
SITATER
-
et bragebæger blev af kæmper drukket
-
de mange veltalenhetens løfteord som utløstes ved champagnens bragebeger
-
programmet ble sett av over én million mennesker … Slikt kan ikke foregå her til lands uten at noen føler seg kallet til å helle malurt i bragebegeret(Aftenposten 02.11.1992/15)
-
for en ynder av Alnæsromanen virker det som filmskaperen har tømt et bragebeger, han har avgitt løfte om en stordåd som ikke blir riktig innfridd(Aftenposten 24.09.1993/34)