Det Norske Akademis Ordbok

bragebeger

bragebeger 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. norrønt bragarfull 'brageskål'; første ledd bragr 'den ypperste', særlig brukt om guden Tor
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid eller overført
 beger som man tømmer i gilder samtidig som man avlegger brageløfte
SITATER
  • et bragebæger blev af kæmper drukket
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 185)
  • de mange veltalenhetens løfteord som utløstes ved champagnens bragebeger
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 7)
  • programmet ble sett av over én million mennesker … Slikt kan ikke foregå her til lands uten at noen føler seg kallet til å helle malurt i bragebegeret
     (Aftenposten 02.11.1992/15)
  • for en ynder av Alnæsromanen virker det som filmskaperen har tømt et bragebeger, han har avgitt løfte om en stordåd som ikke blir riktig innfridd
     (Aftenposten 24.09.1993/34)