Det Norske Akademis Ordbok

brøyt

brøyt 
substantiv
BØYNINGen; brøyten, brøyter
UTTALE[brøyt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til brøyte
BETYDNING OG BRUK
1 
især håndball
 det å brøyte seg (gjennom en forsvarsmur)
SITAT
  • Nina Eknes … ble avblåst for brøyt 15 sekunder før full tid
     (Bergens Tidende 1995 LBK)
2 
dialektalt
 mengde
; hop
; bråte
SITAT
  • en hel brøyt med onger
     (Magnhild Haalke Åkfestet 88 1936)
3 
dialektalt, overført
 mas
; slit
SITAT
  • der er mangen en brøit i bjerget
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 118)
     | det er mange vanskeligheter i livet