Det Norske Akademis Ordbok

brøten

brøten 
adjektiv
BØYNINGbrøtent
UTTALE[brø:`t(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brotinn, perfektum partisipp av brjóta; tilsvarer bryte
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 istykkerbrutt
SITAT
  • ryggen [på kaminstolen var] blet brøten
     (Herman Colditz Kjærka 14 1888)
2 
dialektalt, om hest
 som har fått sår gjennom trykk og gnag, f.eks. av høvre eller bogtre
SITAT