Det Norske Akademis Ordbok

bråstyrtning

bråstyrtning 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bråstyrte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å bråstyrte
svært bratt styrtning
; stup
 | jf. bråstup
SITAT
  • der var braastyrtninger og jordfald og damme og elve, dybe, lumske elve paa alle kanter
     (Camilla Collett I de lange Nætter 41 1863)